Methylisothiazolinone (MI) er et konserveringsmiddel som kan utløse kontaktallergi.
MI har de siste årene stadig oftere blitt brukt hud- og hårpleieprodukter samt såpe og maling. Ifølge Miljødirektoratet bør ikke MI brukes i produkter som skal påføres huden, men det selges likevel svært mange slike produkter som inneholder MI.
Methylisothiazolinone tilsettes produkter som inneholder vann for å stoppe fremvekst av mikroorganismer. MI hindrer produktet i å råtne og bli gammelt, rett og slett. Dessverre har MI også vist seg å ha uønskede og sterke allergifremkallende egenskaper. Utvikler du en kontaktallergi overfor stoffet er denne livsvarig, og den eneste måten å unngå plager på er å ikke komme i kontakt med stoffet. De som er allergiske har en nedre toleransegrense før de reagerer allergisk. Denne er svært lav for de aller fleste.
Den siste tiden har EU og norske myndigheter registrert at det har eksplodert av antall forbrukere som får allergiske reaksjoner som følge av å ha brukt produkter med MI. De får senere konstatert MI-allergi.
MI er i dag forbudt i produkter som ikke vaskes av. Dette inkluderer også våtservietter, samt hårpleieprodukter som ikke skal skylles ut. MI er tillatt i en begrenset konsentrasjon i produkter som skylles av huden.
Symptomer på allergi mot MI er rødhet, svie, stikkende fornemmelser, flassing eller skorpedannelse i huden. Verkende blemmer kan også forekomme.
I kosmetikk, hygieneprodukter og andre kroppspleieprodukter skal innholdsstoffene deklareres på forpakningen. Inneholder de MI, skal dette deklareres med navnet methylisothiazolinone. En endring i regelverket for kosmetikk har medført at det nå er forbudt å tilsette MI i kosmetiske produkter som blir værende på huden. I kosmetiske produkter som skal skylles av, for eksempel sjampo og såper, er det fremdeles tillatt å tilsette MI.
MI kan også finnes i for eksempel håndoppvaskmiddel, flytende rengjøringsprodukter, samt flytende byggprodukter som maling, lim og lignende. Typisk gjelder dette for mange vannløselige/-holdige produkter som lett kan råtne. I disse produktene skal også innhold av MI deklareres hvis det overstiger et visst nivå, fortrinnsvis på emballasjen. Men det kan også hende at du må lete etter det i produktenes sikkerhetsdatablader, som er en oversikt over helse- og miljøskadelig innhold til bruk i HMS-arbeid.
I noen sjeldne tilfeller har det hendt at personer med MI-allergi har reagert på flyktig MI i inneluften, med reaksjoner oftest på ansikt og hender. Undersøkelsene pekte mot fersk maling, der store mengder MI har vært i bruk for å konservere produktet. MI har egenskaper som gjør at det kan fordampe fra en malt overflate og påvirke omgivelsene rundt.
En lang rekke flytende forbrukerprodukter til klær, hus, bil og hobby, samt produkter som inneholder væske (for eksempel våtservietter) spiller fortsatt en rolle i allergiutviklingen i samfunnet. Folk kan fremdeles bli utsatt for MI fra flere forskjellige kilder, og for enkelte kan dette føre til utvikling av kontaktallergi. Det er også viktig å merke seg at enkelte arbeidsmiljøer er mer utsatte, for eksempel frisør- og maleryrket. Bruk beskyttelsesutstyr og ha respekt for de stoffene du jobber med!
MI kan også inngå i en blanding med et annet konserveringsmiddel chloromethylisothiazolinone. På hygiene- og kroppspleiemidler vil du da finne både chloromethylisothiazolinone og methylisothiazolinone oppgitt på emballasje eller forpakning. Det er tilsvarende grenseverdi satt for denne stoffblandingen i andre produkter, de kan da opptre under litt andre navn.
Denne stoffblandingen er også svært allergifremkallende, og mange har tidligere fått konstatert allergi mot denne blandingen. Stoffet er fremdeles i bruk på linje med ren MI, og har samme krav for merking av kjemiske blandinger.
Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) mener denne situasjonen er en uting, fordi den gjør det vanskelig for forbrukeren å gjøre informerte kjøp. Ansvaret blir ført over til forbrukerne, som må gå aktivt til verks for å sjekke om MI inngår i produkter de ønsker å kjøpe, forutsatt at de faktisk klarer å gjenkjenne det kjemiske navnet. Dette er en urimelig og forferdelig knotete prosess. NAAF mener myndighetene og EU må arbeide for å få deklarert innholdet tydeligere ved lov.
