Lussimesse, 13. desember
Merke: Lys, bål, beger, korsformer.
Værmerke: De neste 12 dagene varsler været for det neste året.
Grovarbeidet til jul må være gjort. Tresking og spinning skal være avsluttet og folk skulle være godt i gang med baking og brygging av juleøl.
Luci-Naatti denne Nat er saa lang at Koen maa bide tre ganger i Baandet af sult.
Natta til Luciadagen vart kalt Lussi Langnatt og var en av de farligste i hele året, og oppfatta som den lengste og mørkeste natta. Og da var levende lys viktig for å jage vekk ondskapen. I det hele tatt gikk en nå inn i den farligste perioden av året, da en måtte unngå å være alene utendørs etter mørkets frembrudd. Nå kunne du møte hekser, trollkatter eller djevelen sjøl. I middelalderen falt solsnu på 13. desember.
Åsgårdsreien, troll og tusser er ute fra denne dagen frem til jul. Lussi er en kvinnelig vette som farer rundt. Lussi kommer av og til kjørende med eller ridende på hest.
«Lussinatta den lange, sa kyra og beit tre vendur i bande. Ho e som to, sa bekeren. Fall fari høtt ho e, sa geita»
Timen rundt midnatt var så skummel, at folk gjorde fra seg fjøsstellet tidlig den kvelden. De holdt seg inne i hovedbygningen, for ved midnatt ”levde” fjøset! Denne natta kunne dyra tale. Husdyra syntest den var drøy å komme gjennom.
Luciafeiringa er trolig svensk import: Lucia-tradisjonen med den hvitkledde jenta med krans rundt hodet kan følges tilbake til 1800-tallet fra området rundt Vänern. Tradisjonen kom til Norge på 1900-tallet og regnes som svensk kulturimport. Det er rester etter den kristne Lucia-legenden, Lucia fra Syracus. Lussenatten ble omgjort til en lysfest og knyttet til vintersolverv.
Forskning.no: Lussi Langnatt – den farligste natten i året
